Samtidskunst for nybegynnere – en komplett guide til å forstå moderne kunstuttrykk
Jeg husker første gang jeg gikk på en samtidskunstutstilling – jeg følte meg helt lost. Sto foran et stort lerret med tre blå streker og tenkte “er dette kunst, eller har noen bare tegnet tilfeldig?” En eldre dame ved siden av meg sa høyt til sin mann: “Jeg forstår ikke hva som er så spesielt med det der.” Jeg nikket inni meg og tenkte det samme. Men altså, det var egentlig det øyeblikket som startet min reise inn i samtidskunstens fascinerende verden.
Som tekstforfatter har jeg gjennom årene skrevet om alt fra klassisk maleri til de mest eksperimentelle installasjoner, og jeg kan love deg at samtidskunst for nybegynnere ikke trenger å være skummelt eller utilgjengelig. Tvert imot – det handler egentlig bare om å lære seg noen grunnleggende ting og tørre å stole på sin egen opplevelse. I denne guiden skal vi gå gjennom alt du trenger å vite for å føle deg trygg og interessert når du møter samtidskunst.
Du vil lære hva samtidskunst egentlig er (spoiler: det er ikke bare “moderne kunst”), hvordan du kan tolke og forstå ulike kunstuttrykk, og ikke minst – hvordan du kan begynne å utvikle din egen smak og forståelse. Vi skal også se på praktiske ting som hvor du kan oppleve samtidskunst, hva du bør se etter når du besøker gallerier, og hvordan du eventuelt kan begynne å samle kunst selv.
Hva er samtidskunst egentlig?
La meg være helt ærlig med deg – jeg brukte å tro at samtidskunst bare var “kunst som er laget i dag.” Og delvis stemmer det jo, men det er mye mer nyansert enn som så. Samtidskunst refererer faktisk til kunst skapt fra cirka 1970-tallet og frem til i dag, men det handler ikke bare om når den er laget – det handler om hvordan den forholder seg til vår nåtid og våre utfordringer.
Når jeg forklarer dette for venner, pleier jeg å si det sånn: Samtidskunst er kunst som snakker vårt språk. Den tar opp ting vi bryr oss om nå – klimaendringer, sosiale medier, identitet, globalisering, teknologi. En samtidskunstner kan lage en installasjon om hvordan smarttelefoner påvirker relasjonene våre, eller en videoperformance om flyktningkrisen. Det er kunst som ikke bare vil være vakker å se på, men som vil si noe om verden vi lever i.
Det som skiller samtidskunst fra for eksempel impresjonisme eller kubisme, er at den ikke følger én bestemt stil eller teknikk. En samtidskunstner kan bruke alt fra tradisjonelt maleri til virtual reality, fra performance til sosiale medier. Jeg har sett kunstnere som lager skulpturer av søppel, andre som maler med bakterier, og noen som bruker sin egen kropp som lerret.
En gang var jeg på en utstilling hvor kunstneren hadde fylt et helt rom med 10 000 porseleinskopper. Først tenkte jeg “wow, det må ha kostet en formue,” men så forsto jeg at det handlet om masseproduksjon og hvordan vi lever i en verden av identiske objekter. Sånn virker samtidskunst – den får deg til å tenke på nye måter om vanlige ting.
Hovedstrømninger i samtidskunsten
Greit, så samtidskunst er ikke bare én ting, men mange forskjellige retninger og tendenser som har utviklet seg siden 70-tallet. La meg ta deg gjennom de viktigste, på en måte som faktisk gir mening for oss vanlige folk.
Konseptkunst – idéen er viktigere enn utførelsen
Konseptkunst var noe av det første jeg virkelig “fikk” innen samtidskunst. Her handler det om at idéen eller konseptet bak kunstverket er viktigere enn selve det fysiske objektet. Jeg husker jeg så et verk som bare var en lapp på veggen med teksten “En kilo feathers” – og det var det. Kunstverket. Først ble jeg irritert (hvor er kunsten?), men så innså jeg at poenget var å få meg til å tenke på vekt, lettheten i fjær, og hvordan språk kan skape bilder i hodet vårt.
Noen kjente konseptkunstnere du kan være obs på: Sol LeWitt (han som lager instruksjoner for hvordan andre skal tegne), Lawrence Weiner (han med tekst på vegger), og vår egen Per Barclay som jobber med rominstallasjoner som ofte er mer konsept enn objekt.
Performance og kroppskunst
Dette var litt skummelt for meg i starten – kunst hvor kunstneren bruker sin egen kropp, eller hvor publikum er en del av verket. Men altså, når du først ser en god performance, forstår du hvor kraftfull den kan være. Jeg så en gang en kunstner som satt i en stol i åtte timer og lot publikum gjøre hva de ville med objekter hun hadde lagt frem. Det var intenst, ubehagelig og fascinerende på samme tid.
Performance kan være alt fra dans og teater til mer ekstreme handlinger. Poenget er ofte å utforske grenser – mellom kunst og liv, kunstner og publikum, kropp og sinn. Marina Abramović er nok den mest kjente performancekunstneren (hun som satt stille i tre måneder på MoMA), men Norge har også fantastiske kunstnere som Lene Berg og Ane Hjort Guttu.
Installasjonskunst – kunsten fyller rommet
Dette er kanskje den typen samtidskunst som er lettest å “komme inn i” som nybegynner. Installasjoner er kunstverker som er laget for et spesifikt rom, og som du kan gå rundt i, gjennom eller omkring. Det kan være alt fra lysinstallasjoner til komplekse konstruksjoner av ulike materialer.
En av mine mest minneverdige opplevelser med installasjonskunst var på Galleri SE for noen år siden. Kunstneren hadde bygget et slags labyrint av speil og lyd, og når du gikk gjennom det, ble du en del av verket selv. Det var på samme tid desorienterende og magisk – akkurat slik god installasjonskunst skal være.
Installasjoner kan også være utendørs. Christo og Jeanne-Claude var mestre på dette – de som pakket inn Reichstag i Berlin og bygde 7500 porter i Central Park. I Norge har vi Marianne Heske som gjorde lignende store naturintervensjoner.
Hvordan tolke og forstå samtidskunst
Ok, så du står foran et kunstverk og tenker “hva i all verden skal dette forestille?” Jeg kan berolige deg med at det er helt normalt, og at det finnes noen triks for å komme videre derfra. Etter å ha skrevet om kunst i over ti år, har jeg lært meg noen metoder som faktisk fungerer.
Start med det du ser, ikke det du tror du skal føle
Det første rådet mitt er helt enkelt: Beskriv det du ser. Ikke det du tror det betyr, ikke hva du synes om det – bare hva som faktisk er foran deg. Er det stort eller lite? Hvilke farger ser du? Hvilke materialer? Hører du lyder? Lukter du noe? (Ja, noen kunstverk lukter!)
Jeg pleier å gjøre denne øvelsen selv når jeg skriver om kunst. “Det er et rom fylt med røde ballonger som henger ned fra taket. Noen av ballongene er punkterte og ligger på gulvet. Det lukter gummi.” Først når jeg har beskrevet det jeg faktisk observerer, begynner jeg å lure på hva det kan bety.
Spør deg selv: Hva får dette meg til å tenke på?
Samtidskunst handler ofte om assosiasjoner. Kunstneren vil ikke nødvendigvis fortelle deg nøyaktig hva du skal tenke, men heller sette i gang tankeprosesser. De røde ballongene kunne få meg til å tenke på barndom og fest, men også på noe som går i stykker, eller kanskje på blod og fare. Alle disse assosiasjonene er gyldige!
En gang så jeg et verk som bare var en stor haug med godteripapir på gulvet. Først tenkte jeg “søppel,” så “barndom,” så “overconsumption,” og til slutt “festa er over.” Alle disse tankene sammen ga meg en forståelse av verket som var mye rikere enn om jeg bare hadde tenkt én ting.
Les kunstnerstatement og kuratorutskrift (men ikke først)
De fleste utstillinger har tekster som forklarer hva kunstneren eller kuratoren tenker om verkene. Dette kan være super nyttig, men jeg anbefaler at du ser på kunsten først, danner dine egne inntrykk, og så leser teksten etterpå. Sånn unngår du å bli “låst fast” i andres tolkninger før du har fått utforsket dine egne.
Ofte oppdager jeg at mine egne assosiasjoner var i nærheten av det kunstneren hadde tenkt, men kanskje med en twist jeg ikke hadde sett for meg. Det er helt greit – samtidskunst er laget for å være åpen for tolkning!
De viktigste teknikkene og mediene
Noe av det som gjorde meg usikker på samtidskunst i starten, var at det var så mange forskjellige måter å lage kunst på. I motsetning til tradisjonell kunst hvor du stort sett snakker om maleri, skulptur og grafikk, kan samtidskunstnere bruke bokstavelig talt hva som helst som medium. La meg gi deg en oversikt over de mest vanlige teknikkene.
| Medium | Hva det er | Eksempel |
|---|---|---|
| Videokunst | Film/video som kunstuttrykk | Enskanals video på skjerm eller projeksjon |
| Fotografi | Kunstfotografi, ofte storformat | Andreas Gursky sine arkitekturbilder |
| Digital kunst | Kunst laget med/på digital teknologi | Algoritmebasert kunst, VR-opplevelser |
| Mixed media | Blanding av flere materialer/teknikker | Maleri + objekter + lyd |
| Ready-mades | Vanlige objekter gjort om til kunst | Duchamps “Fontene” (urinalet) |
Videokunst – ikke som TV
Videokunst var lenge noe jeg slet med å forstå. Hvorfor skal jeg stå på et galleri og se på en skjerm når jeg kan se film hjemme? Men videokunst fungerer annerledes enn vanlig film. Den løper ofte i loop (gjentar seg), har ikke nødvendigvis en tradisjonell historie, og er laget for å oppleves i et gallerirom sammen med andre mennesker.
Jeg så en gang en videoinstallasjon hvor kunstneren hadde filmet seg selv mens han spiste middag alene hver dag i ett år. Det høres kjedelig ut, men det var faktisk dypt rørende – du ble tvunget til å reflektere over ensomhet, rutiner og tiden som går. Bill Viola er kanskje den mest kjente videokunstneren – han lager disse utrolig vakre, langsomme filmene som ofte handler om liv og død.
Fotografi som kunst
Kunstfotografi er ikke det samme som dokumentarfotografi eller familiebilder. Her brukes fotografiet som medium for å utforske idéer, følelser eller samfunnskritikk. Ofte er bildene store – veggstore – for å skape en helt annen opplevelse enn du får med et lite bilde.
Cindy Sherman er genial på dette – hun fotograferer seg selv utkledd som ulike figurer, og utforsker dermed identitet og kjønnsroller. Andreas Gursky lager disse enorme bildene av arkitektur og menneskemassersom får deg til å føle deg som en liten brikke i et stort system.
Berømte samtidskunstnere du bør kjenne til
Greit, så jeg skal ikke bombardere deg med navn og årstall som du glemmer med en gang. Men det er noen kunstnere som dukker opp igjen og igjen i samtidskunstsammenheng, og som det er greit å ha hørt om når du snakker med andre kunstinteresserte.
De internationale stjernene
Damien Hirst er kanskje den kunstneren flest har hørt om, mest kjent for å ha lagt en hai i formalin. Han er del av det britiske kunstmiljøet som gjorde samtidskunst populært på 90-tallet. Personlig synes jeg han er litt tam nå, men verkene hans fra 90-tallet var genuint sjokkerende og viktige.
Jeff Koons lager disse enorme, blanke skulpturene som ser ut som ballongdyr – bare i stål og i kjempestørrelse. Han jobber med temaer som konsumerisme og populærkultur. Enten elsker eller hater man Koons, det er ikke så mye midt imellom. Banksy må jeg også nevne, selv om han er mer gatekunstner enn gallery artist. Han har gjort samtidskunst tilgjengelig for folk som aldri hadde gått på gallerier.
Yayoi Kusama fra Japan lager disse fantastikepolka-dot-installasjonenesom har blitt Instagram-sensasjoner. Men bak de fargerike prikkeneer det en dyp historie om mental helse og obsesjon. Hun er en av få eldre kvinnelige kunstnere som har fått den kommersielle suksessen hun fortjener.
Norske stemmer i samtidskunsten
Vi har faktisk mange norske kunstnere som gjør det stort internasjonalt! Elmgreen & Dragset er et kunstnerduo (en norsk og en dansk) som lager disse absurde installasjonene – de bygget blant annet et helt IKEA-hus på toppen av en kunsthall i Tyskland.
A K Dolven jobber med video og performance, ofte med fokus på tid og venting. Hun har hatt utstillinger over hele verden. Marianne Heske gjorde jeg allerede nevnt – hun var en av pionerene innen norsk konseptkunst på 70-tallet.
Yngre kunstnere som Ida Ekblad og Gardar Eide Einarsson representerer en ny generasjon norsk samtidskunst som tar opp globale temaer, men med en særnorsk vinkling. Ekblad sine malerier er ville og fargerike, mens Einarsson jobber mer konseptuelt med tekst og symboler.
Hvor kan du oppleve samtidskunst?
Det fine med samtidskunst er at den ikke bare finnes på de store museene. Faktisk skjer ofte det mest spennende på mindre gallerier og alternative rom. La meg gi deg en oversikt over hvor du kan begynne din egen reise inn i samtidskunstens verden.
Gallerier vs museer – hva er forskjellen?
Dette var noe jeg ikke skjønte først, og det er faktisk ganske viktig å forstå forskjellen. Museer har som regel store samlinger som de stiller ut deler av, pluss spesialutstillinger. De er ofte offentlig finansiert og har ikke som mål å selge kunst. Gallerier derimot, er som regel kommersielle aktører som representerer kunstnere og selger deres verker.
Det betyr ikke at gallerier er “mindre verdt” å besøke – tvert imot! Gallerier er ofte de første til å vise nye, eksperimentelle kunstnere. Galleri SE er et perfekt eksempel på dette – de har konsekvent vist spennende samtidskunst gjennom mange år, og ofte er det der du først kan oppdage kunstnere som senere får gjennombrudd på museene.
De beste stedene å starte i Norge
Hvis du bor i Oslo, har du virkelig flaks. Astrup Fearnley Museet har en av Europas beste samlinger av samtidskunst, og de har ofte banebrytende utstillinger. Munch-museet har ikke bare Munch, men også sterke samtidskunstutstillinger. Kunstnernes Hus er et must – det er kunstnernes eget utstillingslokale, så her ser du ofte det mest eksperimentelle.
Bergen har KODE (som egentlig heter noe annet nå, men alle kaller det fortsatt KODE), og spesielt KODE 2 som fokuserer på samtidskunst. Trondheim har Trondheim Kunstmuseum, og selv mindre byer har ofte gallerier verdt et besøk. Faktisk har jeg opplevd noen av mine beste kunstopplevelser på små gallerier i Tromsø og Kristiansand.
Internasjonale museer du må besøke
Hvis du reiser til London, er Tate Modern obligatorisk. Det er bygget i en gammelfabrikkhall, og bare bygningen er en opplevelse i seg selv. MoMA i New York har verdens beste samling av modernisme og samtidskunst. Centre Pompidou i Paris er fantastisk – og det har den kåste bibliotek for kunstbøker jeg noen gang har sett.
Men ikke glem de mindre stedene! Palais de Tokyo, også i Paris, viser kun samtidskunst og har ofte installasjoner du ikke ser andre steder. Hamburger Bahnhof i Berlin er bygget i en gammeljernbanestasjon og har fantastiske rom for store installasjoner.
Tips for ditt første galleribusøk
Jeg skjønner at det første galleribusøket kan virke litt skummelt. Skal man oppføre seg på en spesiell måte? Må man forstå alt? Kommer folk til å tenke at man er dum hvis man ikke “får” kunsten? La meg berolige deg: det er ingen regler, og alle har vært nybegynner en gang.
Praktiske forberedelser
Først og fremst: sjekk åpningstider og om det koster penger. Mange gallerier er gratis, museer koster som regel litt. Noen gallerier har spesielle åpninger (vernissasjer) som kan være sosiale arrangementer med vin og snacks – dette kan være gøy, men også kaotisk hvis du vil se på kunst i ro.
Ta på deg komfortable sko. Jeg har gjort feilen med nye sko på kunstmuseum – det ender bare med at du tenker på hvor vondt du har det i stedet for å fokusere på kunsten. Og ta med telefonen, men bruk den diskré. Mange steder tillater fotografering (uten blits), men sjekk først.
Hvordan bevege seg gjennom en utstilling
Det finnes ingen “riktig” måte å se på kunst, men jeg har utviklet noen vaner som fungerer for meg. Jeg pleier å gå én runde først, relativt raskt, for å få et overblikk. Da ser jeg hva som fanger oppmerksomheten min med en gang, og hva som kanskje ser mindre interessant ut.
Så går jeg en ny runde, denne gangen saktere, og stopper ved det som interesserte meg mest. Noen verker “snakker” til meg med en gang, andre trenger tid. Jeg har lært at det er greit å ikke like alt – faktisk er det umulig å like alt, og det er helt normalt.
En ting jeg ofte gjør er å sette meg ned foran et verk (hvis det er plass) og bare se på det i noen minutter. Det er utrolig hvor mye mer du ser når du ikke har det travelt. Spesielt videokunst trenger tid – ikke forvent at du skal se hele video på stedet, men se nok til at du forstår konseptet.
Å stille spørsmål og be om hjelp
De fleste gallerier og museer har ansatte som virkelig brenner for kunst og som elsker å svare på spørsmål. Ikke vær redd for å spørre! “Kan du fortelle meg litt om denne kunstneren?” eller “Hva er det som gjør dette spesielt?” er helt vanlige spørsmål.
Mange museer har også guidede turer som kan være fantastiske for nybegynnere. Du får høre historier og sammenhenger du aldri ville oppdaget på egen hånd. Jeg husker en guide på Moderna Museet i Stockholm som fortalte om en skulptur laget av bildekk – jeg hadde bare sett søppel, men hun forklarte at kunstneren kommenterte industrisamfunnet og ressursbruk. Plutselig ga det mening!
Hvordan utvikle din egen smak
Det som skjer når du begynner å se mye kunst, er at du gradvis utvikler preferanser. I starten likte jeg alt som var fargerikt og “pent.” Etterpå gikk jeg gjennom en periode hvor jeg bare likte ting som var kontroversielle eller provoserende. Nå har jeg en mer nyansert smak som har utviklet seg over mange år med kunstopplevelser.
Hold journal over dine kunstopplevelser
Dette høres kanskje litt nerdy ut, men det er virkelig nyttig å skrive ned tankene dine etter et galleribusøk. Ikke noe fancy – bare noen stikkord om hva du så, hva du likte, og hvorfor. Jeg har gamle notater fra mine første galleribusøk, og det er fascinerende å se hvordan smaken min har endret seg.
“Likte ikke videoen med kvinnen som spiste epler i 20 minutter. For langsom. Men installasjonen med lysene var magisk.” Sånn skrev jeg etter et besøk på Kunstnernes Hus for mange år siden. I dag ville jeg nok satt mer pris på video-verket og vært mer kritisk til lyinstallasjonen.
Eksperimenter med forskjellige retninger
Prøv bevisst å utforske kunstformer du ikke tror du liker. Jeg hadde lenge fordommer mot performance, syntes det var pretensiøst og “hippy-aktig.” Men en kveld på Black Box Teater så jeg en performance om sosial angst som var så treffende at jeg nesten gråt. Nå er performance noe av det jeg setter mest pris på.
Samme med konseptkunst – jeg syntes lenge det var svada og fake-intellektuell tull. Men når jeg begynte å forstå at det handler om idéer og ikke objekter, åpnet det seg en helt ny verden. Det viktigste er å være åpen og ikke låse seg fast i “jeg liker ikke den typen kunst.”
Å kjøpe din første kunstgjenstand
Greit, så kanskje du har begynt å føle deg hjemme på gallerier og har oppdaget noen kunstnere du virkelig liker. Kanskje du til og med begynner å tenke tanken: “Det der hadde vært fint å ha hjemme.” Før du vet ordet av det, begynner du å drømme om å kjøpe kunst.
Budsjettering og realisme
La meg være helt ærlig om økonomi: Virkelig god samtidskunst kan koste alt fra noen tusen til flere millioner kroner. Men det betyr ikke at du trenger å være rik for å starte et kunstsamling. Mange kunstnere selger mindre arbeider – fotografier, grafikk, mindre malerier – til overkommelige priser.
Jeg kjøpte min første kunstgjenstand for 3000 kroner. Det var et litografi av en ung kunstner som jeg hadde sett på gruppe-utstilling. Det var mye penger for meg på den tiden, men jeg angrer ikke et sekund. Det verket henger fortsatt på veggen min, og hver gang jeg ser på det husker jeg følelsen av å se det første gang.
Et godt råd er å starte med kunstnere som er i begynnelsen av karrieren sin. De har ofte mer overkommelige priser, og hvis de gjør det bra senere, har du fått et godt kjøp. Men det viktigste er at du kjøper noe du virkelig liker, ikke som investering.
Hvor kjøpe og hva passe på
Gallerier er det tryggeste stedet å kjøpe kunst som nybegynner. De kan fortelle deg om kunstneren, om verkets historie (provenance), og du får som regel ekthetssertifikat og kvittering som dokumenterer kjøpet. Galleri SE har for eksempel lang erfaring med å veilede nye kunstkjøpere og hjelpe dem finne verker som passer både smak og budsjett.
Unngå å kjøpe “viktig” samtidskunst på nettopp som nybegynner. Det er for lett å bli lurt. Start med anerkjente gallerier hvor du kan se verket i virkeligheten før du kjøper. Og ikke la deg presse til å kjøpe noe med en gang – skikkelige gallerier vil aldri presse deg.
Samtidskunst i det digitale rom
En ting som har skjedd de siste årene, og spesielt under pandemien, er at mye samtidskunst har flyttet seg til digitale plattformer. Dette har åpnet helt nye muligheter, men også skapt nye utfordringer for hvordan vi opplever og forstår kunst.
Virtual reality og digitale installasjoner
VR-kunst var noe jeg var skeptisk til i starten. Jeg tenkte at kunst skal oppleves med kroppen, ikke gjennom briller. Men første gang jeg prøvde en ordentlig VR-kunstopplevelse endret jeg mening fullstendig. Du kan plutselig gå rundt inne i et maleri, eller oppleve tyngdekraft på helt nye måter. Det er ikke bare teknologi for teknologiens skyld, men et nytt medium med sine egne uttryksmuligheter.
Laurie Anderson, som er veteran både som musiker og video-kunstner, har laget noen fantastiske VR-arbeider som kombinerer lyd, visuelle opplevelser og interaktivitet på måter som ikke er mulig i tradisjonelle medier. Det er fremtiden, og det skjer nå.
Sosiale medier som kunstplattform
Instagram har faktisk blitt en legitim plattform for samtidskunst, ikke bare markedsføring av kunst. Noen kunstnere lager arbeider spesielt for Instagram, som utforsker hvordan vi presenterer oss selv digitalt, eller hvordan algoritmermit påvirker hva vi ser og tenker.
Men det er viktig å være kritisk. Mye av det som kalles “Instagram-kunst” er laget for å se godt ut på skjerm, ikke for å utforske dype temaer eller utfordre publikum. Ekte samtidskunst, uansett medium, skal gi deg noe å tenke på utover det første inntrykket.
Vanlige misforståelser om samtidskunst
Etter å ha snakket med hundrevis av mennesker om samtidskunst gjennom årene, har jeg lagt merke til at det dukker opp noen misforståelser igjen og igjen. La meg ta opp de vanligste, fordi jeg tror det vil hjelpe deg å føle deg mer komfortabel med kunsten.
“Jeg forstår ikke hva det skal bety”
Dette hører jeg konstant, og det frustrerer meg litt fordi det impliserer at samtidskunst er som en gåte med ett riktig svar. I virkeligheten er samtidskunst oftere som poesi – den skal åpne tankeprosesser, ikke låse dem fast til én bestemt mening.
Når noen sier “jeg forstår ikke” om et kunstverk, spør jeg alltid: “Men hva tenker du når du ser på det? Hva føler du?” For følelser og assosiasjoner er gyldige måter å “forstå” kunst på. Du trenger ikke å kunne forklare med ord hvorfor noe rører deg eller irriterer deg for at opplevelsen skal være ekte og verdifull.
“Min fireåring kunne laget det samme”
Ah, dette argumentet! Jeg forstår hvor det kommer fra – mange samtidskunstverker ser enkle ut rent teknisk. Men kompleksitet handler ikke bare om teknisk dyktighet. Når Picasso malte som et barn, var det et bevisst valg etter årevis med akademisk trening. Han sa selv: “Det tok meg fire år å lære å male som Raphael, men et helt liv å lære å male som et barn.”
Samtidskunst handler ofte om idéer, kontekst, timing. Det handler om å stille de rette spørsmålene på det rette tidspunktet. Din fireåring kunne kanskje ha tegnet noe som ser likt ut, men hun kunne ikke ha plassert det i en kunsthistorisk sammenheng som kommenterer på samfunnet vårt.
“Det er ikke ‘ekte’ kunst”
Denne diskusjonen har pågått i kunstverden siden en fransk salon avviste impressjonistene på 1800-tallet. Hver generasjon har sin definisjon av hva “ekte” kunst er, og hver generasjon blir utfordret av kunstnere som vil utvide grensene.
Kunst har alltid vært om å reflektere sin tid. På renessansen handlet det om religion og makt. På 1800-tallet om industrialisering og nye sosiale klasser. I dag handler det om globalisering, teknologi, identitet og klimakrise. Det er like “ekte” og relevant som kunst noen gang har vært.
Fremtiden for samtidskunst
Som noen som har fulgt kunstverden tett i mange år, ser jeg noen klare trender som kommer til å påvirke hvordan samtidskunst utvikler seg fremover. Og som nybegynner er det faktisk ganske spennende å komme inn i kunstverden akkurat nå, fordi du får være med på en periode med stor endring.
Teknologi og nye medier
Kunstig intelligens begynner allerede å påvirke hvordan kunst lages og oppleves. Jeg har sett kunstnere som samarbeider med AI for å skape nye former for visuelle uttrykk, og andre som bruker algoritmer til å kommentere på hvordan teknologi styrer livene våre.
Blockchain og NFT-er (non-fungible tokens) har skapt både enorme muligheter og kontroverser i kunstverden. Personlig synes jeg mye av NFT-hypen var overfladisk, men den underliggende teknologien kan få stor betydning for hvordan digitalkunst eies, dokumenteres og selges.
Miljø og bærekraft
Klimakrisen påvirker også kunstverden, både i tematikken kunstnere velger og i hvordan kunst produseres og transporteres. Jeg ser flere kunstnere som jobber med gjenvunne materialer, eller som lager verker som direkte adresserer miljøproblemer.
Det påvirker også hvordan vi tenker på kunstsamling – er det forsvarlig å fly rundt i verden for å se kunst? Hvordan kan digitaleteknologier erstatte noe av den fysiske kunstopplevelsen? Dette er spørsmål kunstverden sliter med akkurat nå.
Ressurser for videre læring
Greit, så du har lest deg gjennom denne guiden og fått en grunnleggende forståelse av samtidskunst for nybegynnere. Men hvor går du videre herfra? La meg gi deg noen konkrete ressurser som har hjulpet meg i min egen kunstutdanning.
Bøker som gir dypere innsikt
Art in Theory 1900-2000 er en klassiker som samler de viktigste tekstene om moderne og samtidskunst. Den er tung, men utrolig nyttig som oppslagsverk. Ways of Seeing av John Berger er lettere å lese og gir deg verktøy for å analysere kunst kritisk.
For norsk samtidskunst anbefaler jeg “Norsk kunst i dag” av Karin Hindsbo. Den gir en god oversikt over de viktigste norske artistene og institusjonene. Og ikke underestimer kunstmagasiner – Kunstkritikk.no er fantastisk for å holde seg oppdatert på hva som skjer i nordisk kunstverden akkurat nå.
Digitale ressurser og podkaster
A Piece of Work fra WNYC er en av mine favoritt-podkaster om art. De tar opp ett kunstverk per episode og utforsker det fra alle mulige vinkler. The Modern Art Notes Podcast er også utmerket, spesielt intervjuene med kuratorereog kunstnere.
Online kan jeg anbefale Google Arts & Culture, som har enormt mange samlinger tilgjengelig digitalt. Det er ikke det samme som å se kunst i virkeligheten, men det er en fantastisk måte å utforske på når du ikke kan reise.
FAQ – Ofte stilte spørsmål om samtidskunst
Hvor mye koster det å begynne med samtidskunst som hobby?
Dette spørsmålet får jeg ofte, og svaret er: det koster ingenting å begynne! De fleste gallerier er gratis å besøke, og mange museer har studentrabatter eller gratisdager. Hvis du vil kjøpe kunst, kan du starte med grafiske trykk eller fotografier fra nye kunstnere for mellom 2000-10000 kroner. Men det er ikke nødvendig å eie kunst for å nyte den.
Det jeg bruker mest penger på i forbindelse med kunst er faktisk reiseutgifter for å se utstillinger i andre byer. En togsdag til Bergen eller København kan koster mer enn selve galleribusøkene. Men det er en investering i opplevelser og kunnskap som varer livet ut.
Hvordan kan jeg lære mer om bakgrunnen til kunstverker?
Start med å lese plakatene og tekstene som følger med utstillingene. De fleste gallerier og museer publiserer også kataloger som går dypere inn i verkene og kunstnernes bakgrunn. Jeg bruker også mye tid på å google kunstnerne jeg oppdager – Wikipedia er faktisk en god start for å forstå kunsthistorisk kontekst.
Guidede turer er gull verdt for å lære kontekst og sammenhenger. Mange museer tilbyr spesialturer for forskjellige målgrupper. Og ikke vær redd for å snakke med galleriansatte – de aller fleste er genuine kunstelskere som brenner for å dele kunnskapen sin.
Er det greit å ta bilder av kunstverkene?
Dette varierer fra sted til sted, så spør alltid først. De fleste gallerier tillater fotografering uten blits, men noen kunstnere eller samlinger har restriksjoner. Når fotografering er tillatt, vær hensynsfull til andre besøkende og ikke stå og blokkere verkene mens du tar bilder.
Jeg bruker ofte telefonen til å ta notater om kunstnere og verktitler, så jeg husker hva jeg har sett. Det er faktisk mer nyttig enn å ta bilder, fordi det tvinger deg til å være mer oppmerksom på detaljering.
Hva hvis jeg ikke liker det meste av det jeg ser?
Det er helt normalt! Jeg liker fortsatt ikke alt jeg ser, og det er greit. Kunstsmak utvikler seg over tid, og noen ganger må du se noe flere ganger før det gir mening. Det viktige er å holde seg åpen og ikke avskrive ting for raskt.
Prøv å finne ut hva det er ved verkene du ikke liker. Er det materialene? Fargene? Konseptet? Ved å være spesifikk om hva du ikke liker, lærer du også mer om hva du faktisk setter pris på. Og husk at det er greit å ha sterke meninger om kunst – det betyr at den engasjerer deg.
Kan man “lære” seg til å forstå samtidskunst?
Absolut! Som med all annen kulturell aktivitet blir du bedre til å “lese” samtidskunst jo mer du eksponerer deg for det. Du lærer deg kunsthistorisk sammenhenger, tekniske begreper, og ikke minst får du trening i å stole på dine egne reaksjoner og tolkninger.
Men husk at målet ikke er å bli en ekspert som kan snakke om kunst på en spesiell måte. Målet er å utvide din egen opplevelsesverden og finne ny glede og stimulans. Den beste kunnskapen om kunst er kroppslig og emosjonell, ikke bare intellektuell.
Hvorfor virker kunstverden så eksklusiv og snobbet?
Jeg forstår at det kan virke sånn utenfra, og dessverre er det noe sannhet i at deler av kunstverden kan være ekskluderende. Men det finnes også masse inkluderende aktører som virkelig vil dele kunsten med alle. Gallerier som Galleri SE jobber aktivt for å gjøre samtidskunst tilgjengelig for nye publikumsgrupper.
Mitt råd er å ikke la deg skremme av eventuelle snobber, men heller søke deg mot steder og mennesker som deler kunsten med generøsitet og åpenhet. Den beste kunsten trenger ikke forklaring eller spesiell utdanning for å berøre deg – den gjør det umiddelbart og ekte.
Er samtidskunst en god investering?
Som finansiell investering er kunst generelt risikabelt og uforutsigbart. Bare en svært liten prosent av kunstnere får den kommersielle suksessen som gjør verkene deres verdifulle på markedet. Og hvis du ikke har dyptgående kunnskap om kunstmarkedet, er det lett å ta feil valg.
Men som investering i ditt eget liv og opplevelser er samtidskunst fantastisk! Et kunstverk du virkelig liker vil gi deg glede hver dag du ser på det, i mange år fremover. Det er riktig avkastning – ikke økonomisk, men emosjonell og intellektuell. Kjøp kunst fordi du elsker det, ikke fordi du tror det skal bli verdt mer penger.
Hvordan kan jeg støtte samtidskunstnere?
Den åpenbare måten er å kjøpe kunstverkene deres, men det er ikke den eneste måten. Å gå på utstillinger, følge dem på sosiale medier, snakke om arbeidet deres med venner, og skrive positive anmeldelser eller kommentarer er også verdifull støtte.
Mange kunstnere arrangerer åpne atelierer, kunstnere i residens-programmer, eller foredrag. Ved å delta på slike arrangementer viser du interesse og skaper publikum for kunst. Og husk at deling i sosiale medier faktisk kan bety mye for kunstnere som prøver å bygge karriere – bare husk å kreditere riktig og følge eventuelle fotografering regler.
Til slutt vil jeg si at din reise inn i samtidskunstens verden kommer til å være helt unik. Det jeg har lagt mest vekt på i denne guiden er at du skal stole på dine egne reaksjoner og ikke la deg skremme av det du ikke forstår med en gang. Samtidskunst handler om å være levende og nysgerrig i forhold til verden rundt oss – og det kan alle lære seg, uansett bakgrunn eller tidligere kunstkunnskap.
Samtidskunst for nybegynnere handler ikke om å bli ekspert over natten, men om å åpne dørene til en rikere og mer reflektert måte å se verden på. Ta det i ditt eget tempo, vær åpen for surpriser, og husk at den beste kunstkritikeren er du selv – fordi du er den som vet hva som rører og inspirerer deg.
